Angst

Sommerfuglen – så vakker og fredfull og uten bekymringer. Et symbol på noe fint, men alt er ikke så fint. Sekken som skal bæres opp den store bakken er ikke alltid like lett og forholde seg til. Noen ganger kan sekken føles så tung at man bare vil slippe taket. At den skal forsvinne. Forsvinne fra verden. Noen ganger undrer jeg meg over, om det er jeg som er byrden, ikke sekken. Det er så slitsomt – slitsomt og alltid gå i troen om at du ikke er god nok. Alltid føle på at noen tenker vondt om deg. Alltid tro at noen har onde hensikter. Sommerfuglen er ikke lenger like vakker, uten vingene.        

Ingenting

Ingenting - forestill deg det. Forestill deg, at du ikke eksisterer, at alt du veit om er borte. At du ikke skal oppleve flere minner, gode tanker og kjærlighet. Du skal ikke mer stå opp om morgenen forventningsfull og lykkelig eller legge deg fornøyd og glad om kvelden. Du skal ikke få trekke pusten dypt ned i lungene eller føle solen skinne på ansiktet ditt. Du skal ikke få høre vennene dine le eller se smilet om munnen deres. Du skal ikke lenger få en god klem fra dine søsken eller få høre på dine foreldres kloke ord. Du skal aldri igjen få høre at noen elsker deg.

Ingenting - forestill deg det. Forestill deg, at du ikke eksisterer, at alt du veit om er borte. At du ikke skal oppleve flere mareritt, vonde tanker og hat. Du skal ikke mer stå opp om morgenen trist og sliten eller legge deg nervøs med angst om kvelden. Du skal ikke lenger kjenne en klump langt ned i magen eller kjenne tårene trille nedover kinnene dine. Du skal ikke se vennene dine gråte eller høre deres mange løgner. Du skal ikke lenger få en omgang med juling av søsknene dine eller få høre på dine foreldre kjefte. Du skal aldri igjen få høre at noen hater deg.      

Sommerfugler!

I dette innlegget vil jeg skrive om min kjærlighet til sommerfugler. Derfor også navnet på bloggen. Sommerfugler har alltid fasinert meg. De bare er til. Harmløse og vakre insekter som så fredelig flyr stille i luften. Noen ganger er det faktisk vanskelig å forstå at de er insekter, jeg ser så mye mer enn det i dem. Hver gang jeg ser en blir jeg så glad. Jeg føler meg heldig når jeg kan se noe så vakkert. De er som små engler. Jeg vet jeg har nevnt tidligere at energien ikke forsvinner men skifter form. Kanskje noe av vår energi blir til i en sommerfugl når vi dør. Da blir vi jo på en måte engler i himmelen. For vi flyr med vakre vinger i luften. Dessuten flyr vi mye mot lyset. Når jeg ser sommerfugler tenker jeg ofte at det er de som ikke lever, som har kommet for å besøke meg. Kanskje dumt, overtroisk osv. men det gjør meg glad. Jeg finner trøst i sommerfuglene. Sommerfuglene er derfor mitt svar på kjærlighet. Høres kanskje dumt ut, men det er sånn jeg føler det.

romvesner

 Som mitt første innlegg vil jeg skrive om noe som jeg har sittet å grublet på en lang stund, nemlig romvesener.

Mange sier det er overtroisk. virkelig? Jeg syns nemlig ikke det. Jeg syns det er mer fjernt at vi her på jorden, skulle være de eneste som eksisterte i det store verdensrommet. Vi mennesker har ikke vært rundt om i hele verdensrommet. Det er så stort at det klarer vi ikke. Vi har rett og slett ikke kunnskap nok. Allikevel påstår vi at romvesener er overtroisk. Det kan jo hende det finnes flere solsystemer, flere liv. De kan være mye smartere enn oss. Hvorfor har de da ikke besøkt oss?  Vel, for alt vi vet kan de faktisk ha gjort det. Mange mener de har sett romvesener og jeg tror på dem. En annen ting er at de kanskje ikke har mulighet eller de ikke vil? For hvordan ville folk reagert hvis romvesener kom ned til jorden? Vi ville antagelig gått bananas på dem, for oss mennesker frykter ofte det ukjente.

Romvesenene. Hva om de er noen vi kjenner? Jeg har mange teorier om hva som skjer etter livet. Dette er nemlig et av dem. I naturfag lærte jeg en gang at energi aldri kan bli borte den skifter bare from. Kanskje det er slik med oss mennesker også? kanskje vi bare skifter form om til eks. romvesener og begynner et nytt liv på en annen planet. Fjernt? enig, men alt er så fjernt. Døden i seg selv er noe av det fjerneste jeg kan komme på. Derfor må det da være lov å tenke fjernt også.

Når vi dør blir kroppen 2gr lettere. Dette kan være sjelen som flyr til himmelen eller kanskje en ny planet? Det å tenke at vi skal til himmel syns jeg er like fjernt som det at vi skal til en ny planet. Det betyr ikke at de ikke er riktige? Disse spørsmålene håper jeg uansett å få svar på en dag! det håper jeg virkelig.