fredag 28. oktober 2011

Angst


Sommerfuglen – så vakker og fredfull og uten bekymringer. Et symbol på noe fint, men alt er ikke så fint. Sekken som skal bæres opp den store bakken er ikke alltid like lett og forholde seg til. Noen ganger kan sekken føles så tung at man bare vil slippe taket. At den skal forsvinne. Forsvinne fra verden. Noen ganger undrer jeg meg over, om det er jeg som er byrden, ikke sekken. Det er så slitsomt – slitsomt og alltid gå i troen om at du ikke er god nok. Alltid føle på at noen tenker vondt om deg. Alltid tro at noen har onde hensikter. Sommerfuglen er ikke lenger like vakker, uten vingene.        

lørdag 15. oktober 2011

Ingenting

Ingenting - forestill deg det. Forestill deg, at du ikke eksisterer, at alt du veit om er borte. At du ikke skal oppleve flere minner, gode tanker og kjærlighet. Du skal ikke mer stå opp om morgenen forventningsfull og lykkelig eller legge deg fornøyd og glad om kvelden. Du skal ikke få trekke pusten dypt ned i lungene eller føle solen skinne på ansiktet ditt. Du skal ikke få høre vennene dine le eller se smilet om munnen deres. Du skal ikke lenger få en god klem fra dine søsken eller få høre på dine foreldres kloke ord. Du skal aldri igjen få høre at noen elsker deg.

Ingenting - forestill deg det. Forestill deg, at du ikke eksisterer, at alt du veit om er borte. At du ikke skal oppleve flere mareritt, vonde tanker og hat. Du skal ikke mer stå opp om morgenen trist og sliten eller legge deg nervøs med angst om kvelden. Du skal ikke lenger kjenne en klump langt ned i magen eller kjenne tårene trille nedover kinnene dine. Du skal ikke se vennene dine gråte eller høre deres mange løgner. Du skal ikke lenger få en omgang med juling av søsknene dine eller få høre på dine foreldre kjefte. Du skal aldri igjen få høre at noen hater deg.